Adventsdrøs.

Første søndag i advent ja?

Første desember og første dram av adventskalenderen også. Har jeg tid til alt dette da?

Nå ja, det er mange år siden jeg glemte adventskalenderen min, det må være tolv femten år siden. Nei vent, jeg husker det nå. Det er nøyaktig ti år siden og jeg var på rommet mitt på Hotel Pyramid i Nakhodka utenfor Vladivostok.

Jeg visste det var noe som manglet, helt fra starten av egentlig. Jeg hadde tenkt på det tidligere da vi hadde ”julebord” før vi dro fra prosjektet i Finland; nå må jeg huske adventskalenderen min og akevitt når vi drar til Russland. Men det var 16 dager tidligere, 14.november ankom jeg et kaldt og forblåst Øst-Sibir. Fattigslig, grått og trist, sølete og hullete veier, men flotte damer, var det som møtte meg da jeg ankom hotellet som skulle bli mitt hjem i fem måneder viste det seg. Jeg var heldig, det var så absolutt den beste plassen å bo i Nakhodka.

Men jeg hadde altså glemt adventskalenderen og akevitt.

Gammel Dansk hadde jeg nok av, Sverre og jeg hadde tatt med oss et lager for kalde dager og ensomme kvelder. Kalde dager fikk vi i hvert fall oppleve.

Jeg husker jeg fikk lyst på ribbe den kvelden. Ribbe, juleøl og akevitt og litt hjemlengsel, var det som gikk gjennom hodet en kort stund før jeg kom meg ned i restauranten til et bedre måltid.

Restauranten på Pyramid var ikke særlig fancy, men det var alltid noen fra prosjektet som var innom, vi var bare fire fra prosjektet som bodde der. Så en hyggelig middag ble det som regel. God hjemmelaget middag og det enkle var som regel det beste. Jeg husker at jeg tenkte flere enn en gang om jeg ville få kokkene til å steke ribbe på norsk vis. Hun ene kokka hadde et godt øye til meg, mest fordi jeg hadde skrytt av maten hennes og prøvde å si noen få russiske ord til henne så hun forsto litt i hvert fall. Engelsk for henne var som gresk for meg.

Men nå drømmer jeg meg bort her. Det var ikke advent for ti år siden jeg skulle skrive om. Jeg skulle skrive om advent.

Ja advent som i advent totusenogtretten. Jeg regner med det var det eMTe mente da hun utfordret meg til det for noen uker siden. Jeg sitter og skriver Marie, bare så du vet det. Kanskje jeg poster også?

Hvis vi ”slår opp” på Advent i Wikipedia, får vi dette svaret pluss litt til: Advent er en kristen høytid som markerer forberedelse til juletiden. Navnet kommer fra latin Adventus (Redemptoris), «(Herrens) ankomst». Første søndag i advent er første dag i kirkeåret.

Hvis vi slår opp i Gyldendals store konversasjonsleksikon som jeg kjøpte som student, står det: Advent (lat. Adventus Domini, Herrens komme) og at det er begynnelsen på kirkeåret.

Jeg har ingen adventstake eller krans, jeg tenner på noen stearinlys når jeg føler for det, enten det er sommer eller vinter, men det skjer nok oftere i den mørke årstiden. I kveld er det tretten lys som sprer varme. Jeg får ikke alle inn i et bilde, men ti av dem ser jeg godt og de tre andre ser jeg langt ute i mitt vidvinkelsyn.

Det store som står ved adventsdrammen, kjøpte jeg av to damer som hadde satt seg ned ved inngangen til Rema 1000 i går. De solgte lys til inntekt for Barneavdelingen ved sykehuset her i Stavanger. Flinke og koselige damer som gjorde noe for en god sak og fikk med seg noen fornøyelige replikker på brei Sandfjorsk på kjøpet. Vi lo i hvert fall godt alle tre da jeg gikk.

Jeg burde egentlig hatt bilde av dem også, for det var noen hyggelige friske damer som hadde mange flotte lys til støtte for en god sak.

Dere der ute i bloggverdenen som følger tradisjoner med adventslys og alt annet som hører denne tiden til, får ha meg unnskyldt for å ikke ta med mer av det som hører med på denne dagen. Men jeg har skrevet noen ord og satt tankene i sving med mimring fra denne deilige førjulstiden, det er det den er for meg.

Jeg sitter og mauler på et ribbestykke og tar en slurk av både smått og stort nå mens jeg skriver. Den første drammen i adventskalenderen er ganske drøy, men ned skal den (akkurat som det er noe problem). En liten akevitt om dagen blir det framover nå, kanskje uhørt for noen, men de to centiliterne hver morgen eller kveld, tror jeg at jeg overlever. Ja kanskje til og med lever litt bedre 🙂

Det henger en engel til høyre over min skulder som jeg håper følger meg i mine tanker i denne tiden som jeg egentlig holder så mye av. Jeg tror jeg må ha mange fine opplevelser fra denne tiden i min barndom. Det var i hvert fall mye god mat og fine forberedelser.

Det var hyggelig med en tur innom igjen, kanskje kommer jeg igjen om en uke 🙂